Hovedkort:
Hovedkortet er noe av det viktigste i en
datamaskin. Alle komponenter i pc’en er på et eller annet vis koblet
til hovedkortet. Hovedkortet er rett og slett
hoved delen i datamaskinen. Hovedkortet utfører en rekke
småting, f.eks å regulere strøm til minne,
prosessor og delvis skjermkort.
Hovedenheten på hovekortet er et brikkesett.
Brikkesettet består som oftest av 2 sider, men på noen
nyere hovedkort er det bare en brikke
istedenfor 2.
South bridge og North bridge. South bridge står for alt av input og output
som foregår i maskinen.
Det vil
si alt du setter inn i hovedkortet. Tastatur, høytallere, USB plugger, mus,
osv.
BIOS, eller Basic Input Output System er
navnet på operativsystemet som bestemmer alt hovedkortet utfører.
Harddisk:
Harddisken er stedet hvor alt du har av filer
og programmer på maskinen din lagres. Harddisken består av
magnetiske felt, og det er nettopp i disse
magnetiske feltene alt lagres.
Harddisken innebærer et leserhode som leser av
de magnetiske feltene, og dermed lokaliserer,
og åpner den filen eller det programmet du
ønsker å åpne.
I de magnetiske feltene ligger det sektorer.
Dette er der filene lagres. Sektorene er veldig små, og av
den grunn kreves det ofte flere titusen sektorer
for å lagre bare en fil. Selvfølgelig kommer dette an
på størrelsen på filen. Man kan tenke slik, en
type sektorer holder kun 4 KB, som er relativt lite.
Du kan deretter tenke deg vis en fil er 1GB
stor, hvor mange sektorer som kreves for å lagre filen.
Prosessor/CPU:
Når
det gjelder hastighet i en datamaskin, er en prosessor, eller, CPU, den
viktigste komponenten.
Nesten
alt som foregår på en PC-skjerm kalles prosesser, i tillegg til alt som foregår
på maskinen.
Eksempler
på prosesser du kan se på PC-skjermen din er hvilket som helst program du har
åpent på
datamaskinen,
eller oppgavelinja.
Hva
som bestemmer hastigheten på prosessoren ligger det mange faktorer til, men den
viktigste er klokke-
frekvensen.
Klokkefrekvensen blir bestemt av FSB (Front Side Bus).
FSB
er noe som ligger på hovedkortet, som kalles en kommunikasjonskanal. FSB står
for kommunikasjonen
mellom
prosessor og minne, verdien til denne kanalen har en verdi som bestemmer
hastigheten.
Random Access Memory:
posisjoner
i minnet. Forskjellen fra RAM til sekvensielt minne, ROM er nettopp det at RAM
kan leses fra
tilfeldige posisjoner, mens sekvensielt minne
må skrives/leses fra begynnelse til slutt.
Strømforsyning/PSU:
Strømforsyning,
eller PSU (Power Supply Unit) er den komponenten som sørger for at de andre
komponentene
får den strømmen de trenger. Man skulle tro at man bare kunne ta strøm rett fra
stikk
kontakten
og rett til de forskjellige komponentene, men det kan man absolutt ikke.
Grunnen til dette er at
komponentene
i en datamaskinen er veldig skjøre og følsomme, og vis man hadde gjort det sånn
hadde
de
fort blitt ødelagt. Derfor finnes det en egen komponent som deler ut akkurat så
mye strøm de
forskjellige
komponentene trenger til de. Strømforsyning er veldig viktig, vis den ikke
fungerer akkurat
som den skal, får man enten en blå skjerm,
eller ødelegger komponentene.
Kjøling:
Kjøling
er veldig nødvendig på datamaskinen fordi prosessoren utvikler ekstremt mye
varme, derfor,
uten
kjøling ville prosessoren kokt og blitt totalt ødelagt innen så lite som ett
minutt.
Oppgaven
til komponenten er rett og slett å kjøle ned de andre komponentene.
Vifte:
Vifta
i en datamaskin brukes til å kjøle ned diverse komponenter som skjermkort,
prosessor, hovedkort,
harddisk
og mye, mye mer.
Apparatet
beveger luft ved hjelp av roterende blader.
Lufta
settes i bevegelse ved rotasjon i
bladene.
